Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen
  • VELKOMMEN TILL OSS
  • KALENDER
  • TREFFPUNKTE IN NORWEGEN
  • HAUS DER GEMEINDE
  • BUNTES GEMEINDELEBEN
  • KONTAKT
Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen
Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen
  • Velkommen
  • Kalender
  • Unsere Treffpunkte in Norwegen
  • Buntes Gemeindeleben
  • Kontakt

„En banankasse full av hemmeligheter“ – Foredrag på norsk

En banankasse full av hemmeligheter
Fortell oss litt … om den vanskelige, nødvendige og helbredende forsoningen
med Sjur Isaksen
Onsdag 11. november 2026, kl. 19.00
(Foredrag på norsk!)

Med objektnummer 1867 blir en banankasse med gamle brev lagt ut for salg på en samlerauksjon våren 2017. Ingen aner hva som ligger gjemt der inne. Sjur Isaksen slår til – og holder plutselig et stykke glemt historie i hendene: 455 brev, som i over sytti år har gått i glemmeboken og ikke blitt lest av noen andre enn mottakeren selv.

Sporet fører tilbake til året 1946. Norge er nettopp blitt frigjort fra den tyske okkupasjonen, den ytre freden er gjenopprettet, men den indre freden blant folket og i landet er skjør. Det juridiske oppgjøret med landsmenn som på den ene eller andre måten har samarbeidet med okkupantene, er i full gang. Dommene faller, det kreves straff, og langt fra alle sår og skader er leget. Titusenvis av nordmenn blir utstøtt og foraktet. Familier går i oppløsning, naboer vender seg bort fra hverandre.

Midt i denne urolige tiden, den 24. februar 1946, holder presten Kristian Ljostveit fra Larvik en radiogudstjeneste og preker om Guds barmhjertighet. Barmhjertighet også overfor dem som i Norge er stemplet som forrædere. Han forteller om hvordan Jesus omgikk syndere, og hvordan kirken og forsoningens kraft kan forene et samfunn og styrke fellesskapet. Han uttrykker med dyp overbevisning det han leser i Bibelen:

«Enten måtte jeg i denne situasjonen tale slik over denne tekst, eller jeg måtte ta avskjed som prest. Så forpliktet på Guds ord kjenner jeg meg.»
(Kristian Ljostveit, 1946)

Landet er i opprør. Pressen river ham i stykker. Kirkeledelsen vender ham ryggen.

Og likevel: Hundrevis av mennesker skriver til ham – de fleste av takknemlighet, av lettelse, ut fra egne erfaringer med forakt og utstøting. Alle disse brevene forsvinner, kun lest av Kristian Ljostveit selv – inntil de dukker opp igjen i denne banankassen i 2017.

Sjur Isaksen kjøper kassen på en samlerauksjon. Han innser umiddelbart: Dette er mer enn et funn. Dette er et oppdrag. Slik oppstår boken hans «Ulykkelig fred», som kom ut i 2020.

Temaet i disse brevene til Kristian Ljostveit er fortsatt aktuelt i dag. Som tyskere kjenner vi altfor godt til spørsmålet om skyld og forsoning. Etter at naziregimet tok slutt, og med tanke på alle ofrene fra andre verdenskrig og de ufattelige forbrytelsene, står spørsmålene fortsatt ubesvarte: Hvordan skal vi forholde oss til skyld, til å ha vært medløper eller ha vært involvert – i våre egne familier, i vår egen landsby, i vår omgangskrets? Hvilken stemme blir hørt i kirken, i vår menighet? Hvor må det være straff, hvor begynner barmhjertighet? Hva ville Jesus ha sagt om dette? Hva betyr det egentlig å virkelig slutte fred – ikke bare ytre, men også indre?

Også i personlige relasjoner lengter mange etter forsoning, men vet samtidig at det er vanskelig. De må se på det de helst ville se bort fra. Det er tungt å være ærlig, å tåle smerte, å ha tålmodighet. Men der forsoning lykkes, er den en av de mest helbredende og lindrende opplevelsene mennesker kjenner til. En uenighet som løser seg. En skyld som ikke lenger skiller. En strid som endelig kommer til ro. Et fellesskap som oppstår på nytt.

Noen dager før minnedagen «Volkstrauertag» presenterer Sjur Isaksen boken sin og inviterer til å utforske disse spørsmålene. En foredragskveld til ettertanke – om en nesten glemt historie fra Norge og om en lengsel som er tidløs.

Etter sin ordinasjon i 1982 var Sjur Isaksen selv prest i Larvik, deretter i Iowa, på Værøy og Røst, i Rælingen og som stortingsprest. De siste åtte årene frem til han gikk av med pensjon i juli 2026, var han vår nabo som sogneprest i Uranienborg kirke.

 

Eine Bananenkiste voller Geheimnisse
Erzähl doch mal… über die schwierige, notwendige, heilsame Versöhnung
mit Sjur Isaksen
Dienstag, 11. November 2026, 19 Uhr
(Vortrag auf Norwegisch!)

Mit der Objektnummer 1867 steht bei einer Sammlerauktion im Frühling 2017 ein Bananenkarton mit alten Briefen zum Verkauf. Niemand ahnt, was darin schlummert. Sjur Isaksen greift zu – und hält plötzlich ein Stück verschüttete Geschichte in den Händen: 455 Briefe, über siebzig Jahre lang in Vergessenheit geraten und von niemandem gelesen als dem Empfänger selbst.

Die Spur führt zurück ins Jahr 1946. Norwegen ist gerade erst von der deutschen Besatzung befreit, der äußere Frieden ist hergestellt, doch der innere Friede in Volk und Land ist brüchig. Die juristische Auseinandersetzung mit den Landsleuten, die auf die ein oder andere Weise mit den Besatzern kollaboriert haben, läuft auf Hochtouren. Urteile werden gefällt, nach Strafe wird gerufen, noch längst sind nicht alle Wunden und Verletzungen geheilt. Zehntausende Norwegerinnen und Norweger werden geächtet und ausgestoßen. Familien zerbrechen, Nachbarn wenden sich voneinander ab.

Mitten in dieser aufgewühlten Zeit, am 24. Februar 1946, hält Pfarrer Kristian Ljostveit aus Larvik einen Radio-Gottesdienst und predigt über Gottes Barmherzigkeit. Barmherzigkeit auch gegenüber denen, die in Norwegen als Verräter gebrandmarkt sind. Er erzählt davon, wie Jesus mit Schuldiggewordenen umgegangen ist, und wie die Kirche und die Kraft der Versöhnung eine Gesellschaft einen und die Gemeinschaft stärken kann. Er spricht aus innerster Überzeugung das aus, was er in seiner Bibel liest:

„Entweder musste ich in dieser Situation so über diesen Text sprechen, oder ich musste mein Amt als Pfarrer niederlegen. So sehr fühle ich mich dem Wort Gottes verpflichtet.“
(Kristian Ljostveit, 1946)

Das Land tobt. Die Presse zerreißt ihn. Die Kirchenleitung lässt ihn fallen.

Und doch: Hunderte Menschen schreiben ihm – die meisten aus Dankbarkeit, aus Erleichterung, aus eigener Erfahrung von Ächtung und Ausgrenzung. All diese Briefe verschwinden, nur von Kristian Ljostveit selbst gelesen – bis sie 2017 in jener Bananenkiste wieder auftauchen.

Sjur Isaksen ersteigert auf der Sammlerauktion die Kiste. Er begreift sofort: Das ist mehr als ein Fund. Das ist ein Auftrag. So entsteht sein Buch „Ulykkelig fred“ – „Unglücklicher Frieden“, das 2020 erschienen ist.

Das Thema dieser Briefe an Kristian Ljostveit ist bis heute aktuell. Als Deutsche kennen wir die Frage nach Schuld und Versöhnung nur zu gut. Nach dem Ende der NS-Herrschaft, im Blick auf all die Opfer des Zweiten Weltkrieges und die unfassbaren Verbrechen stehen Fragen bis heute im Raum: Wie gehen wir um mit Schuld, mit Mitläufertum, mit Verstrickung – in den eigenen Familien, im eigenen Dorf, im Bekanntenkreis? Welche Stimme wird in der Kirche, in unserer Gemeinde laut? Wo muss Strafe sein, wo beginnt Barmherzigkeit? Was hätte Jesus dazu gesagt? Was bedeutet es eigentlich, wirklich Frieden zu schließen – nicht nur äußerlich, sondern innerlich?

Auch in persönlichen Beziehungen sehnen sich Viele nach Versöhnung, wissen aber auch, dass sie schwierig ist. Sie müssen hinschauen, wo sie lieber wegsehen würden. Schwer ist es, ehrlich zu sein, Schmerz auszuhalten, Geduld zu haben. Doch wo Versöhnung gelingt, ist sie eines der heilsamsten, wohltuendsten Erlebnisse, die Menschen kennen. Ein Zerwürfnis, das sich löst. Eine Schuld, die nicht mehr trennt. Ein Streit, der endlich zur Ruhe kommt. Ein Miteinander, das neu entsteht.

Wenige Tage vor dem Volkstrauertag stellt Sjur Isaksen sein Buch vor und lädt ein, diesen Fragen nachzugehen. Ein Vortragsabend, der nachwirken wird – über eine fast vergessene Geschichte aus Norwegen und über eine Sehnsucht, die zeitlos ist.

Sjur Isaksen war nach seiner Ordination 1982 selbst Pfarrer in Larvik, danach in Iowa, Værøy und Røst, Rælingen und dann Stortingspfarrer. In den vergangenen acht Jahren bis zu seinem Eintritt in den Ruhestand im Juli 2026 war er unser Nachbar als Gemeindepfarrer der Uranienborg-Kirche.

← VORHERIGER BEITRAG
Gottesdienst im Nidarosdom am 8. November
NÄCHSTER BEITRAG →
Wege miteinander — die Herbstausgabe des Gemeindebriefs

Related Posts

Other posts that you should not miss.

No posts were found!

Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen (EvGdSiN)
Eilert Sundts gate 37
0259 Oslo
Norway
+47 2244 1643
dienstags und donnerstags (9–12 Uhr)
kontor@deutschegemeinde.no
Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen
DIE TAGESLOSUNG

Unrecht Gut hilft nicht; aber Gerechtigkeit errettet vom Tode.

Sprüche 10,2

Alle, die glauben, werden ohne Verdienst gerecht aus seiner Gnade durch die Erlösung, die durch Christus Jesus geschehen ist.

Römer 3,24

© Evangelische Brüder-Unität – Herrnhuter Brüdergemeine
Weitere Informationen finden Sie hier

© 2026 Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen (EvGdSiN). Alle Rechte vorbehalten.
Diese Webseiten wurden mit viel ❤️ und Pirenko entwickelt.
„En banankasse full av hemmeligheter“ – Foredrag på norsk | Evangelische Gemeinde deutscher Sprache in Norwegen