Foredrag på norsk: „En banankasse full av hemmeligheter“

En banankasse full av hemmeligheter
Fortell oss litt … om den vanskelige, nødvendige og helbredende forsoningen
med Sjur Isaksen
Tirsdag 11. november 2026, kl. 19.00
(Foredrag på norsk!)

Med objektnummer 1867 blir en banankasse med gamle brev lagt ut for salg på en samlerauksjon våren 2017. Ingen aner hva som ligger gjemt der inne. Sjur Isaksen slår til – og holder plutselig et stykke glemt historie i hendene: 455 brev, som i over sytti år har gått i glemmeboken og ikke blitt lest av noen andre enn mottakeren selv.

Sporet fører tilbake til året 1946. Norge er nettopp blitt frigjort fra den tyske okkupasjonen, den ytre freden er gjenopprettet, men den indre freden blant folket og i landet er skjør. Det juridiske oppgjøret med landsmenn som på den ene eller andre måten har samarbeidet med okkupantene, er i full gang. Dommene faller, det kreves straff, og langt fra alle sår og skader er leget. Titusenvis av nordmenn blir utstøtt og foraktet. Familier går i oppløsning, naboer vender seg bort fra hverandre.

Midt i denne urolige tiden, den 24. februar 1946, holder presten Kristian Ljostveit fra Larvik en radiogudstjeneste og preker om Guds barmhjertighet. Barmhjertighet også overfor dem som i Norge er stemplet som forrædere. Han forteller om hvordan Jesus omgikk syndere, og hvordan kirken og forsoningens kraft kan forene et samfunn og styrke fellesskapet. Han uttrykker med dyp overbevisning det han leser i Bibelen:

«Enten måtte jeg i denne situasjonen tale slik over denne tekst, eller jeg måtte ta avskjed som prest. Så forpliktet på Guds ord kjenner jeg meg.»
(Kristian Ljostveit, 1946)

Landet er i opprør. Pressen river ham i stykker. Kirkeledelsen vender ham ryggen.

Og likevel: Hundrevis av mennesker skriver til ham – de fleste av takknemlighet, av lettelse, ut fra egne erfaringer med forakt og utstøting. Alle disse brevene forsvinner, kun lest av Kristian Ljostveit selv – inntil de dukker opp igjen i denne banankassen i 2017.

Sjur Isaksen kjøper kassen på en samlerauksjon. Han innser umiddelbart: Dette er mer enn et funn. Dette er et oppdrag. Slik oppstår boken hans «Ulykkelig fred», som kom ut i 2020.

Temaet i disse brevene til Kristian Ljostveit er fortsatt aktuelt i dag. Som tyskere kjenner vi altfor godt til spørsmålet om skyld og forsoning. Etter at naziregimet tok slutt, og med tanke på alle ofrene fra andre verdenskrig og de ufattelige forbrytelsene, står spørsmålene fortsatt ubesvarte: Hvordan skal vi forholde oss til skyld, til å ha vært medløper eller ha vært involvert – i våre egne familier, i vår egen landsby, i vår omgangskrets? Hvilken stemme blir hørt i kirken, i vår menighet? Hvor må det være straff, hvor begynner barmhjertighet? Hva ville Jesus ha sagt om dette? Hva betyr det egentlig å virkelig slutte fred – ikke bare ytre, men også indre?

Også i personlige relasjoner lengter mange etter forsoning, men vet samtidig at det er vanskelig. De må se på det de helst ville se bort fra. Det er tungt å være ærlig, å tåle smerte, å ha tålmodighet. Men der forsoning lykkes, er den en av de mest helbredende og lindrende opplevelsene mennesker kjenner til. En uenighet som løser seg. En skyld som ikke lenger skiller. En strid som endelig kommer til ro. Et fellesskap som oppstår på nytt.

Noen dager før minnedagen «Volkstrauertag» presenterer Sjur Isaksen boken sin og inviterer til å utforske disse spørsmålene. En foredragskveld til ettertanke – om en nesten glemt historie fra Norge og om en lengsel som er tidløs.

Etter sin ordinasjon i 1982 var Sjur Isaksen selv prest i Larvik, deretter i Iowa, på Værøy og Røst, i Rælingen og som stortingsprest. De siste åtte årene frem til han gikk av med pensjon i juli 2026, var han vår nabo som sogneprest i Uranienborg kirke.